1) Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?
- Det kommer an på om det er offentlig eller privat sektor. Folk velger utdanningsretninger med ulik markedsverdi, selv om utdanning er like lang.
2. Studer tabellen side 168. Hva sier den om lønnsforskjeller mellom s.k. kvinneyrker og mannsdominerte yrker? Hvordan forklarer du disse forskjellene? Bør noe gjøres? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva kan gjøres?
- Den sier at menn tjener gjennomsnittlig mer enn kvinner. Om du ser på typiske kvinneyrker og mannsyrker ser du at lønna er høyere på mannsyrkene. Selv om mye krever like lang utdanning. Jeg syntes at det burde likestilles mer, med tanke på at utdanningen er like lang og like viktig for samfunnet syntes jeg. De siste årene har flere kvinner valgt høyere utdanning, i stedet for såkalt “kvinneyrke”. Kvinner er mer beskjedene, å tørr ikke presse lønnsøkningen. F.eks Helse- og sosialtjenester er lønna 27749,- mens Olje- og gassutvikling og bergverksteder ligger på 49886,-. Andre grunner til at kvinner tjener mindre er at mange velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna.
3) Organisasjonene i arbeidslivet: Nevn noen av de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Hvem er de to mektige mennene på bildet til venstre?
- LO og NHO, er to store arbeidstakerorganisasjoner
- Velg deg et yrke. Hvilken arbeidstakerorganisasjon er det sannsynlig at du vil være organisert i? Gjør rede for hvordan "din" organisasjon argumenterer for "dine" lønnskrav. Mener du kravene er rimelige?
Freder Reiten Gaute Lenvik
4.
- Butikkmedarbeider ----*---
5.
Streik: Arbeidstakerne kan gå i full eller delvis streik. Produksjonen stopper opp, det er streik.
Lockout: ardeidsgivere kan sette lockoout og nekte de ansatte å komme inn på arbeidsplassen. Arbeidstakerne får ikke da ikke lønn.
Mekling: en prosess der en utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.
Mekling: en prosess der en utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.
Frivillig lønnsnemd: Partene kan be om frivillig lønnsnemnd. Da tar Rikslønnsnemnda over. Nemnda består av nøytrale medlemmer, men partene er også med. Både arbeidsgiver og arbeidstakerne må rette seg etter det forslaget til tariffavtale som nemnda legger fram.
Tvungen lønnsnemnd: innebærer at regjeringen griper inn og ber Stortinget vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten. Det skjer hvis regjerninger mener at arbeidskonflikten setter mennesker liv og helse i fare. Rikslønnsnemnda får da i oppgave å legge fram en ny tariffavtale, og partene må godta avgjørelsen.
Tvungen lønnsnemnd: innebærer at regjeringen griper inn og ber Stortinget vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten. Det skjer hvis regjerninger mener at arbeidskonflikten setter mennesker liv og helse i fare. Rikslønnsnemnda får da i oppgave å legge fram en ny tariffavtale, og partene må godta avgjørelsen.